Kalak er Kim Leines debutroman, og har sterke selvbiografiske trekk. Kim vokser opp som Jehovas Vitne i en norsk vestlandsbygd og gutten holdes i ualminnelig strenge tøyler. Menigheten ser seg selv som en liten øy av frelse som skal reddes på dommens dag, mens resten av verden går under. Da Kim er fem år utstøtes hans far av menigheten og flytter til København. Han blir stående som et symbol på frihet og vidsyn og en vei vekk fra den store straffende Gud. Som 17-åring bestemmer Kim seg for at han har fått nok, og han rømmer til faren i København. Det viser seg raskt at faren er langt fra det glansbildet Kim har skapt seg. Han bor sammen med Svend og allerede etter et par dager begynner han et voldsomt seksuelt misbruk av sønnen. Et misbruk som skal fortsette i årevis. Kim utdanner etter hvert seg til sykepleier og ønsker seg lengst mulig vekk fra skammen. Han reiser til Grønland. Herifra følger vi Kim og det moderne Grønland med tilfeldig sex, fyll, vold og dop; alt mens Kim litt etter litt blir en kalak - en vaskeekte grønlender.